Gratis Nyhetsbrev

Hva bør du vite om kredittvurdering?

Kreditt og personopplysningsbyråer gir informasjon om din kredittverdighet. Hva kan de egentlig samle inn, hvem får se på opplysningene, og hvordan skal du få rettet eventuelle feil?

Kredittopplysningsbyråer hjelper banker og andre finansieringsforetak å avgjøre om du bør få det lånet du har søkt om. Når du kredittsjekkes kan byråene gi opplysninger om deg fra inntil tre år tilbake. Kanskje greit å være klar over hvis du har betalingsproblemer og er fristet til å hoppe over noen innbetalinger...

Kredittopplysningsbyråene kan samle inn, registrere og bruke opplysninger fra:

  • Folkeregisteret
  • Brønnøysundregistrene
  • Elektronisk grunnbok
  • Inkassosaker
  • Dommer i pengekrav saker

En viktig begrensning er at det ikke er tillatt å registrere omtvistede fordringer, for eksempel fordringer som du har hevdet ikke er reelle, eller bestrider størrelsen på. En dom i forliksrådet vil ofte være resultatet av en omtvistet fordring, og skal derfor ikke registreres.

For å unngå en betalingsanmerkning på et omstridt krav, bør du altså si i fra så fort som mulig for å hindre at det blir registrert.

Hvor lenge kan opplysningene lagres?
Personregisterloven sier at opplysningene som hovedregel ikke skal være eldre enn tre år. Fordringene skal også slettes fra registeret innen ett år etter at fordringen er gjort opp.

Byrået skal slette uriktige opplysninger, og skal ha faste rutiner som sikrer kvaliteten i registrene.

Hvem får tilgang til dine kredittopplysninger?
Alle med "saklig" behov for opplysningene kan få tilgang til dem. En søknad om kreditt eller lån er nok til å gi kredittyter saklig grunn.

Vær klar over at det i praksis ikke stilles strenge krav til kredittopplysningsbyråets undersøkelse av om det foreligger saklig behov. Et eksempel på når det ikke foreligger saklig grunn er ved ansettelsessaker der du ikke skal ha noe personlig ansvar.

Kan du kreve opplysningene slettet?
Dersom opplysningene er korrekte, og er innenfor de tidsfrister som regelverket tilsier, kan du ikke kreve deg slettet.

I utgangspunktet er det en tre års grense for opplysningene. Bruk av opplysninger ut over denne fristen kan bare skje dersom det er åpenbart at forholdet er av vesentlig betydning for vurderingen av den opplysningen gjelder.

Et eksempel på dette er de opplysningene som står i løsøreregisteret, eller i den elektroniske grunnboken. Det vil si opplysninger om heftelser på bilen din eller på huset ditt. Denne informasjonen antas altså å være av vesentlig opplysning.

Kan du få vite hva som er registrert om deg?
Ja, det har du krav på. Du kan også få opplyst hvilke opplysninger som er gitt de siste seks måneder og hvem som har bestilt opplysningene. Når slike opplysninger gis skriftlig kan byrået beregne seg et rimelig gebyr.

I tillegg skal byråene sende registrerte privatpersoner en kopi når de utleverer opplysninger. Denne gjenparten skal være gratis.

Hva gjør du hvis de registrerte opplysningene er gale?
Kontakt kredittopplysningsbyrået så fort som mulig. Forklar gjerne problemet muntlig via telefon, men bekreft alltid klagen skriftlig. Om ikke dette hjelper, anbefaler vi at du kontakter Datatilsynet slik at de kan få byrået til å rette feilen.